Det er en stor sorg for oss å dele med dere at Rune Trondsen nylig har gått bort

Rune har vært et svært aktivt og tilstedeværende medlem i Oslo Seilforening i nesten 30 år, deltatt i regattaer med egen og andres båter, og vært med i det sosiale livet i foreningen som et positivt innslag. Faktisk både sommer og vinter. Han hadde en nordnorsk raushet, som gikk godt hjem i vår forening. 

En minnestund vil finne sted i Gamle Losjen 28/7 kl.12:00 og det er laget en minneside for ham her.
 
Mange i Oslo Seilforening vil minnes Rune Trondsen med stor glede, og vi tar med oss gode historier og samtaler videre i hjertene våre.

Foto: Hans Erik Lindbom

Her er et minneord fra Oslo Seilforening som ble lest opp under minnestunden:

Minneord om Rune Trondsen, fra Oslo Seilforening.

Rune var lett på foten, i alle forståelser av uttrykket.

Han var lett å kjenne igjen på ganglaget, der han kom ut på øya, for å ta seg en tur med båten sin. Ofte en dagstur, en sving rundt i fjorden og tilbake. Det var som om det smurte hans allerede gode humør med litt ekstra salve. Kanskje ble det toppet med et bad når han kom tilbake.

Han var lett på foten også når noen trengte hjelp i båten sin. Da var han ikke vond å be. Han var praktisk anlagt, og kom lett ned i stuerom der vi andre ikke så lett fikk tredd oss ned.

Han bidro også lett med hjelp i foreningen. Han hadde alle tenkelige roller der i sine nesten 30 år som medlem. Arrangerte regattaer, var med på øyas dag, bidro på dugnader. Rune var alltid med. Til og med i år, var han med, og vant faktisk klubbregattaen med sin egen båt, Dreamer. Snakk om å stå løpet ut. Han fikk foreningens hederstegn i 2017. Ikke bare på grunn av generell iver. Men ikke minst fordi Rune ikke var tilbakeholdende med å stille sin profesjonelle kompetanse som dugnad til disposisjon for klubben. For eksempel for å få nettstrømmet nasjonale mesterskap.

Det var noe nordnorsk raust med Rune.

Det skulle nok alltid ordne seg. Det var ikke noe om- og- men, eller komplikasjoner. Det var rett fram, på beste nordnorske vis. “Dette er jo egentlig ganske enkelt å få til.” Og med en sterk og klar røst. Men likevel ikke for bestemt eller låst til sine forslag – kom andre med noe bedre, justerte han seg lett også.

Han tok lett kontakt med nye medlemmer, og fikk dem med på aktiviteter i foreningen. Alle følte seg vel i Runes selskap.

Han var en god ambassadør for Nord-Norge, og smittet andre i foreningen med entusiasmen for denne vakre delen av landet vårt. Flere fikk gleden av å seile med Rune nordpå, og da var han på hjemmebane. Henta blåskjell, og lagde deilig mat med chili og frekke smaker.

Treff på marinaen

Rune var glad i Lille Herbern, og dro ut der også på vinteren, og møtte andre venner fra Oslo Seilforening. Det var flott lys ute på øya også da, og å møtes til en prat og en kopp kaffe, var veldig hyggelig. Selv om det var snø og vinter, var det glede i å møtes. Da en hadde med kanelboller sist vinter, måtte han gjøre et unntak fra strenge kostholdsregler og ta seg en bolle.

På sommeren ble det mange kvelder på marinaen, med grilling, gode samtaler, og løsing av verdens små og store problemer. Gjerne med en historie fra Rune om filmprosjekter på Røst, og gode seilaser, levende gjenfortalt. Litt ordning av fellesvisning på marinaen av store idrettsbegivenheter som internasjonale fotballkamper, var heller ikke uvanlig.

Rune hadde et veldig godt blikk for ting, og det er ikke få bilder i foreningen som har hans navn på. Fra alle ulike arrangementer, seilaser, mesterskap, dugnader, og aktiviteter på øya. Det er fint å tenke på at bildene han har tatt, vil fortsette å representere ham i foreningen vår lenge fremover.

Det blir et stort tomrom etter Rune i Oslo Seilforening. Men vi håper å se familien på Lille Herbern så ofte de kan og føler for det. Det vil alle som er en del av livet på øya sette stor pris på.

Vi takker for alle dagene vi fikk. For nordnorsk gapskratt. For gode historier og gode samtaler. 

 Minnene tar vi med oss i hjertene våre.